Den 13-årige Emilia Polbratek fra Sogndal i Norge har sendt et læserbrev til Aftenposten, om hvordan hun nu har verdens aller bedste sommer, sammen med sin lillesøster Natalia. Det skal den være! Et sommerjob uden løn, men med stor værdi.
Verdens beste sommer
Jeg har en fantastisk lillesøster på fem år som fikk kreft i januar. Nyhetene ble verre og verre, og etter en lang stund tok legene mot til seg og fortalte oss at hun bare har denne sommeren igjen å leve. Så dette er min sommer. Jeg skal tilbringe sommeren med å få min søsters siste uker til å bli så fantastiske som mulig.
Mor og far er så lei seg, så jeg prøver å spre glede i denne vanskelige tiden. Lekeland, tur og stranden. Jeg er sammen med henne hele tiden og gjør alt hun vil. Vil hun ha et par sommerfuglvinger og bruke dem når vi går til butikken så gjør vi det! Hun er ikke bortskjemt, men hun fortjener det.
Slik kommer jeg til å tilbringe min sommer. Deprimerende sommer synes du kanskje? Å ta seg av noen før de dør... Ikke hvis du er med denne lille solstrålen. Verdens beste sommerjobb, uten betaling, men en jobb som inkluderer masse lykke, glede og latter. Som alt annet vil det ta slutt, men det vil være den beste sommeren i mitt liv, det er jeg sikker på.
Emilia og Natalia Polbratek
Det hjælper jo ikke at sætte sig ned og græde over at lillesøsterens liv ikke bliver ret langt. Tværtimod er det meget bedre at have et godt og glædesfyldt liv, så langt eller kort som det nu måtte blive. Denne glæde er ikke et spørgsmål om livets omstændigheder, men om hvordan vi vælger at håndtere dem. Emilia får en stor sorg ind i sit liv. Og en stor glæde.
Hun er så fornuftig at hun ikke lader sorgen gøre hendes stemning trist. Hvem ville det hjælpe? Emilie? Lillesøsteren? Forældrene? Familien? Vennerne? Offentligheden? Kirken? Dem som er bange for døden?
Det mest paradoksale er på en måde at historien vækker stor opmærksomhed, som noget utroligt og fantastisk. Emilie er en fornuftig pige, ja. Det skulle egentlig være "ganske almindelig sund fornuft" at søge glæde i livet, i stedet for at surmule og brokke over dødsfald, skyer på sommerhimlen, verdens uretfærdighed, eller hvad der nu ellers er af modgang i livet.
God, give us grace to accept with serenity
the things that cannot be changed,
Courage to change the things
which should be changed,
and the Wisdom to distinguish
the one from the other.
Living one day at a time,
Enjoying one moment at a time,
Accepting hardship as a pathway to peace,
Taking, as Jesus did,
This sinful world as it is,
Not as I would have it,
the things that cannot be changed,
Courage to change the things
which should be changed,
and the Wisdom to distinguish
the one from the other.
Living one day at a time,
Enjoying one moment at a time,
Accepting hardship as a pathway to peace,
Taking, as Jesus did,
This sinful world as it is,
Not as I would have it,
1 comments:
Smukt, tak! Og god weekend til dig.
Send en kommentar